AIH: Kan jeg slutte med medisiner? Denne artikkelen er faglig kvalitetssikret av professor og overlege Mette Vesterhus, spesialist i leversykdommer. Det er kjent at noen med AIH har sluttet med medisiner, og dette har ført til spørsmål om hvem dette kan gjelde, hva som må være på plass, og hvordan en eventuell avslutning (seponering) av behandling foregår. Denne artikkelen forsøker å belyse nettopp det – basert på fagfellevurdert kunnskap og internasjonale retningslinjer. Behandlingen av autoimmun hepatitt (AIH) starter som regel med kortisonbehandling (glukokortikoider), ofte i form av prednison eller prednisolon. Disse legemidlene virker betennelsesdempende og immundempende. I tillegg brukes vanligvis azatioprin, et immundempende middel som bidrar til å holde sykdommen i ro og reduserer behovet for høye doser kortison. Et alternativ i enkelte tilfeller er budesonid, som kan vurderes ved mild AIH og hvis det ikke foreligger cirrhose (skrumplever). Dette er de vanligste medikamentene som brukes ved AIH, men dersom disse ikke har ønsket effekt eller gir uakseptable bivirkninger, kan andre medisiner også forsøkes i samråd med spesialist. Når kan man vurdere å avslutte behandling? Ifølge retningslinjene fra European Association for the Study of the Liver (EASL) og American Association for the Study of Liver Diseases (AASLD), kan avslutning av medikamentell behandling vurderes dersom følgende kriterier er oppfylt: • Pasienten har hatt biokjemisk remisjon, altså normale leverenzymer (ALT/AST) og normale nivåer av IgG i minst 2 år under lavdose-behandling. • En leverbiopsi kan vurderes for å bekrefte histologisk remisjon, men er ikke alltid nødvendig før seponering. Selv når disse kriteriene er oppfylt, er risikoen for tilbakefall etter seponering høy – i noen studier opp til 80 %. Derfor må avgjørelsen alltid tas i tett samarbeid med spesialist, og pasienten må være under regelmessig oppfølging. Kilde: EASL Clinical Practice Guidelines: Autoimmune hepatitis Hvordan gjennomføres seponering? Å slutte med medisiner skjer trinnvis og alltid under medisinsk oppsyn: 1. Gradvis nedtrapping: Kortisonmedisinen reduseres langsomt for å unngå tilbakefall og bivirkninger. Azatioprin kan enten fortsette i en overgangsperiode eller avsluttes etter hvert. 2. Tett oppfølging: Leverenzymer og IgG må kontrolleres jevnlig – i starten hver 4. uke, deretter hver 3.–6. måned. 3. Tidlig tilbake i behandling ved tegn til sykdomsaktivitet: Hvis blodprøver viser tegn til tilbakefall, bør behandling gjenopptas raskt for å forhindre leverskade. En studie publisert i Journal of Hepatology viste at selv etter langvarig remisjon, får mange tilbakefall etter seponering, og må tilbake på behandling. Kilde: Relapse is almost universal after withdrawal of immunosuppressive medication in patients with autoimmune hepatitis in remission. https://www.sciencedirect.com Hvem bør ikke avslutte behandling? Det frarådes å forsøke seponering hos pasienter som: • Har hatt tidligere tilbakefall. • Har utviklet cirrhose (skrumplever). • Ikke har oppnådd både biokjemisk og histologisk remisjon. For disse pasientene er det tryggest å fortsette med en vedlikeholdsdose immundempende behandling livet ut, for å hindre utvikling av alvorlig leversykdom. Kilde: EASL Clinical Practice Guidelines: Autoimmune hepatitis https://easl.eu Noen pasienter med AIH kan altså avslutte behandling etter langvarig remisjon, men dette gjelder kun et mindretall. Beslutningen må tas i tett samarbeid med spesialist i leversykdommer og forutsetter stabile blodverdier, fravær av leverskade og grundig oppfølging i ettertid. Verdens leverdag (World Liver Day) markeres hvert år 19. april, og setter søkelys på hvor viktig det er å ta vare på leverens helse – hele livet. I 2025 har World Liver Day spesielt fokus på kostholdets betydning for en frisk lever. Leveren er kroppens avgiftningssentral og har mange livsnødvendige oppgaver: Den hjelper oss med fordøyelsen, regulerer stoffskiftet og er en viktig del av immunforsvaret vårt. Derfor fortjener den all den støtten den kan få – også gjennom maten vi velger å spise. Et kosthold rikt på grønnsaker, frukt, helkorn og sunt fett, som for eksempel olivenolje, har vist seg å være gunstig for leveren. Men: For noen av oss, særlig de som også har utfordringer med gallesystemet, kan selv «sunt fett» være vanskeligere for kroppen å håndtere. Det som er bra for én, er ikke nødvendigvis det beste for en annen. På nettsidene til World Liver Day finner du mer informasjon og råd om kosthold: https://worldliverday.org Dette er generelle råd om kosthold med tanke på leverhelse, og ikke en fasit som gjelder for alle. Derfor er det viktig å huske at vi må tilpasse kostholdet til vår egen situasjon. Kosthold kan være en viktig støtte for kroppen, men det kan aldri erstatte medisiner. Endringer i medisinsk behandling må alltid skje i samråd med legen. Her finner du mer om Verdens leverdag: https://worldliverday.org WORLD LIVER DAY Mat er medisin – også for leveren! Av: Anne Haugen Gausdal og Espen Bunæs Av: Espen Bunæs 8 9
RkJQdWJsaXNoZXIy MzYyNTM=