Rettigheter for barn, unge og foreldre

Rettigheter for barn, unge og foreldre

Rettigheter som ung

Inntak til høyere utdanning

Utgangspunktet er at alle som søker opptak til høyere utdanning må oppfylle de opptakskravene som gjelder for den aktuelle utdanningen. Det betyr minimum fullført og bestått videregående skole med generell studiekompetanse. Så finnes det noen unntak. Er du fylt 23 år eller mer i opptaksåret, bestått de seks studiekompetansefagene og har minst 5 års arbeidspraksis eller utdanning, kan du søke opptak på dette grunnlaget selv om du har generell studiekompetanse. Dette er aktuelt når den generelle studiekompetansen din ikke er tilstrekkelig for opptak. Har du fylt minst 25 år i opptaksåret kan du også ha mulighet til å komme inn på høyere utdanning på grunnlag av din realkompetanse.

Det er også mulig å søke om dispensasjon fra generell studiekompetanse. Du må ikke har fylt mer enn 24 år i søknadssåret. Du må ikke ha generell studiekompetanse. Du må fremlegge dokumentasjon fra sakkyndig på at du på grunn av sykdom eller funksjonshemming ikke klarte å oppnå generell studiekompetanse. Dette er en snever unntaksbestemmelse. Det er studiestedet som bestemmer om du kan få opptak på dispensasjon.

Her finner du all informasjon om opptak til fagskoler og høyere utdanning: Søk opptak til utdanning i Norge – Samordna opptak

Lånekassen

Lån/stipend

Hvis du på grunn av nedsatt funksjonsevne ikke kan jobbe ved siden av studiene, kan du innvilges et tilleggsstipend. I 2021 er tilleggsstipendet på 3 834 kroner per måned. Studerer du deltid blir stipendet redusert etter hvor mange studiepoeng du tar. Du må fremlegge legeerklæring eller annen sakkyndig erklæring som bekrefter at arbeid ved siden av studiet vil gå utover studieprogresjonen din.

Gjør din nedsatte funksjonsevne det vanskelig for deg å jobbe på sommeren, kan du søke om stipend og lån i 12 måneder.
Blir du syk (studieufør) mens du studerer, kan du søke om sykestipend. Sykestipend kan innvilges fra dag 15 av sykeperioden og kan gis i 4 måneder og 15 dager i løpet av et studieår. Du må være minst 50 % studieufør. Dette bekreftes av lege.

Blir du forsinket med studiene på grunn av nedsatt funksjonsevne, kan du få støtte i mer enn 8 år. Da gis basislånet også som stipend slik at forsinkelsen ikke skal medføre at ditt studielån bli høyere på grunn av forsinkelsen. Du må dokumentere at forsinkelsen skyldes at studiestedet ikke tilrettelagt godt nok for deg.

Her finner du mer informasjon: Nedsatt funksjonsevne (lanekassen.no)

Sletting av studiegjeld

Blir du helt eller delvis varig arbeidsufør, kan du få slettet hele eller deler av studielånet. Du må ha fått innvilget minst 40 % uføretrygd av NAV. Du kan først søke om sletting når uføretrygd er innvilget. I mellomtiden må du ta kontakt med Lånekassen for andre betalingslettelser som rentefritak eller sletting av renter.

I 2021 slettes hele studielånet om pensjonsgivende inntekt og kapitalinntekt til sammen ikke overstiger kroner 337 791. Reglene om sletting av studielån gjør det mulig å ta sjansen på å studere med låneopptak selv om du er usikker på hvor mye du klarer å jobbe når du er ferdig med studiene.

Her finner du reglene: Når du er ufør (lanekassen.no)

Tilrettelegging på studiestedet

Etter universitets- og høyskoleloven § 4-3 har studenter med funksjonsnedsettelse rett til egnet individuell tilrettelegging av lærested, undervisning, læremidler og eksamen for å sikre likeverdige opplærings- og utdanningsmuligheter. Retten gjelder ikke ubetinget. Den gjelder tilrettelegging som ikke innebærer en uforholdsmessig byrde for utdanningsstedet. En tilsvarende bestemmelse står i likestillings- og diskrimineringsloven § 21.

Noen aktuelle ordninger fra Nav

Har du nedsatt arbeidsevne som gjør at du har store vansker med å komme i arbeid, kan Nav gi støtte til ulike kvalifikasjonstiltak. Støtte til høyere utdanning kan gis fra fylte 22 år. Støtte til annen utdanning eller kurs etc. kan gis før fylte 22 år. Innvilges du arbeidsrettede tiltak kan du også ha rett til arbeidsavklaringspenger. Se: Arbeidsavklaringspenger (AAP) – nav.no

Kvalifiseringsprogrammet er en annen ordning. Her kan du få arbeidstrening og tett oppfølging med sikte på å komme i ordinært arbeid. Her er mer informasjon: Kvalifiseringsprogrammet (KVP) – nav.no

Har du på grunn av nedsatt funksjonsevne redusert arbeidsevne kan lønnstilskudd utbetalt til arbeidsgiver fra Nav være en ordning som lettere gjør det mulig å komme å arbeid. Er du i arbeid, men opplever at du ikke lenger klarer å yte det du skal, kan også lønnstilskudd være aktuelt. Her er mer informasjon: Søk – nav.no

Rettigheter for foreldre


Omsorgspenger

Yrkesaktive foreldre vil frem til barnet er 12 år har rett til 10 dager hver med omsorgspenger. Dette gjelder for 1-2 barn. For tre barn eller flere er kvoten 15 dager. Har barnet en kronisk sykdom som medfører særlig høy risiko for at foreldre må være borte fra arbeid, gis hver av foreldrene 10 dager ekstra og retten til omsorgspenger varer frem til barnet fyller 18 år. Nav har laget en liste over tilstander som presumptivt oppfyller vilkårene for ekstra dager. Her står immundefekter og kronisk leversykdom. Er tilstanden ikke på listen vurderes det etter om barnet har annen betydelige kronisk sykdom eller funksjonshemning enn de som står på listen.

Etter avtale med arbeidsgiver kan du ta ut halve dager når det er tilstrekkelig. Da har du mer å gå på senere.

Her finner du mer informasjon: Omsorgspenger (nav.no)

Opplæringspenger

Må du være borte fra jobb fordi du må delta på nødvendig opplæring for å ivareta barnets helsebehov, kan du ha rett til opplæringspenger. Se: Opplæringspenger (nav.no)

Pleiepenger

Blir barnet så avhengig av pleie/tilsyn at du må ta helt eller delvis fri fra arbeid en lengre periode, kan du ha rett til pleiepenger. Pleiepenger kan ytes frem til barnet blir 18 år. Det er ingen kvote eller tidsbegrensning. Pleiepenger kan graderes. Etter arbeidsmiljøloven § 12-9 har du rett til permisjon i den eller de periodene hvor det er innvilget pleiepenger. Her finner du mer informasjon: Pleiepenger for sykt barn (nav.no)
Hjelpestønad
Hjelpestønad er skattefri månedlig ytelse som kan innvilges når barnet har stort pleie- eller tilsynsbehov. Hjelpestønad har fire satser. Forhøyet hjelpestønad som gis fra sats to, krever at mertidsforbruken knyttet til pleie/tilsyn er på minst 7 timer per uke sammenlignet med andre barn på samme alder. Her er mer informasjon: Forhøyet hjelpestønad – nav.no

Tjenester fra kommunen

Omsorgsstønad

Er omsorgsbelastningen for barnet stort kan du søke kommunen om omsorgsstønad. Er du innvilget hjelpestønad kan kommunen trekke denne i fra eventuell innvilgelse av omsorgsstønad. Her finner du mer informasjon: Omsorgsstønad – helsenorge.no

Avlastning

Kommunen skal tilby avlastning til foreldre som har særlig tyngende omsorgsarbeid. Avlastning kan gis i barnebolig. Men det er også mulig å etablere privat avlastning som kommunen betaler for. For eksempel at besteforeldre eller andre barnet har en god relasjon til påtar seg å være avlaster. Avlastning er gratis, og kommunen skal også dekke kostnader knyttet til avlastningen som for eksempel transportutgifter. Her finner dere mer informasjon: Avlastningstiltak – helsenorge.no

Spesialisthelsetjenesten sitt ansvar

Når barnet er innlagt i helseinstitusjon

I forskrift om barns opphold i helseinstitusjon er det regulert hvilke rettigheter barn og foreldre har. Her er forskriften med merknader: Forskrift om barns opphold i helseinstitusjon – Lovdata

Pasient- og brukerrettighetsloven

Etter pasient- og brukerrettighetsloven § 4-4 er hovedregelen at foreldre samtykker til helsehjelp på vegne av barn som ikke har fylt 16 år. Er det krav om samtykke fra foreldre er utgangspunktet at bestemmelsene om informasjon og medvirkning også involverer foreldre.

Rett til å arbeide redusert

Etter arbeidsmiljøloven § 10-2 kan du ha rett til å få redusert din arbeidstid om det er nødvendig på grunn av barnets helsetilstand. Arbeidsgiver kan kun nekte om dette medfører vesentlig ulempe for virksomheten. Du vil ikke har krav på å beholde full lønn. Denne ordningen er derfor mest relevant om du ikke oppfyller vilkårene for pleiepenger.

Grunn- og videregående skole

Alle elever i grunn- og videregående skole har krav på likeverdig opplæring. Skolen plikter å gjennomføre den tilretteleggingen som er nødvendig. Kommunens PPT eller andre sakkyndige skal vurdere elevens tilretteleggingsbehov. Skolen har ikke plikt til å yte helsehjelp. Men her skal kommunens helsetjeneste samarbeide med skolen slik at elever som trenger helsehjelp i skoletiden får det på en forsvarlig måte.

Elever som i perioder ikke kan motta opplæring på skolen, vil ha rett til hjemmeundervisning.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *